For å være ærlig, er ikke Pirots 5 et av de spillene der absolutt alt blir klart i løpet av de første tjue sekundene. Og kanskje er det en del av karakteren. Mitt første møte var litt kaotisk: mye bevegelse, effekter, uvanlige visuelle løsninger, noe som stadig skjer, og hjernen min prøvde bokstavelig talt å holde oversikt over et dusin detaljer samtidig. Men den virkelige moroa begynte senere. Etter bare noen få oppstarter ble det tydelig at bak all denne lysstyrken ligger en helt forståelig pirots5.co.no struktur; den avslører seg bare ikke med en gang. Du begynner å legge merke til gjentakende elementer, en indre rytme, små signaler som i utgangspunktet unngikk oppmerksomheten din. Det er litt som ny musikk: først virker det kaotisk, men så fanger du opp melodien. Hvis du tar deg tid til å trekke forhastede konklusjoner og gir deg selv muligheten til å observere rolig, blir spillet mye mer forståelig, dypere og til og med, på en måte, mer komfortabelt, fordi du begynner å føle karakteren, i stedet for bare å se på et pent bilde.